DDoS angrep – hva er det og hvor kommer de fra?
Skrevet av: Trond Olav Ånesen

I denne artikkelserien ser nettverksadministrator Trond nærmere på DDoS angrep. Hva det er, hvorfor det skjer og hvordan det kan håndteres. Serien er i 3 deler og hver uke publiseres en ny del.

I denne første delen av serien skal vi se på hva et DDoS angrep er,  hvem som kan utføre disse og hvilke hensikter de kan ha.

Hva er DDoS angrep?

Folk som har vært noen år i IT bransjen, og da spesielt innen nettverk og serverdrift, kjenner dessverre så altfor godt til DDoS og hva det står for. La oss ta det enkle først; DDoS står for «Distributed Denial-of-Service».

Et slikt «Denial-of-Service» angrep er et forsøk på å ta ned en server, gjøre en nettside utilgjengelig, eller angripe selve internettet. Mulighetene er mange og like mange er årsakene til at det at de forekommer.

proisp blogg ddos angrep system failure

Hvorfor skjer DDoS angrep?

Det kan finnes flere årsaker til noen ønsker å gjøre en nettside eller en server utilgjengelig. De tre klassiske eksemplene er politisk aktivisme, «script kiddies» eller utpressing.

Politisk aktivisme
Vi lever i en verden hvor ytringsfriheten er viktig og folk er berettiget til å mene hva de vil. I ytterkantene av disse meningene finner vi dog de som er villig til å gå lengre enn andre for å få frem nettopp sin mening. Man nøyer seg ikke med å ytre sin mening på sosiale medier, debatter og lignende, men man ønsker i tillegg å straffe de som måtte mene det motsatte.

Hvis man eier eller drifter en nettside med kontroversielt innhold vil man, grunnet innholdet, stå i fare for å bli angrepet. Hva som er kontroversielt innhold kan selvsagt diskuteres, men i det man snakker om religion eller politikk (spesielt i «ekstreme» religiøse miljøer, eller ytterkanter på høyre/venstre sidene i politikken) blir det fort kontroversielt uansett. Det beste eksempelet på dette er nyhetssider/nettaviser. I Norge har vi heldigvis ikke sett så mye til dette, men i land der sitasjonen er annerledes; eks Ukraina, har dette vært et problem. Pravada er en Ukrainsk nettavis som fokuserer på å formidle alle sider av de politiske debattene. Som en følge av dette har de vært under store angrep, og nettsiden har derfor over flere år hatt problemer med nedetid som følge av dette.

Angriperne ønsker altså å gjøre tjenesten ustabil slik at folk ikke kan benyttes seg av den (gir da også nettavisen dårligere rykte grunnet nedetiden), og akkurat det oppnår de.

«Script Kiddies»
DDoS angrep er langt ifra det det en gang var. Som så mye annet går utviklingen den veien at det blir utviklet verktøy som «selv mor» kan benytte. Når verktøyene blir lettere å bruke og mer tilgjengelige, opplever man at angrep kan bli utført fra gutterommet (bokstavelig talt).

La oss si at «Ola» spiller LoL (League Of Legends), og taper kampene i spillet. Han blir irritert, sint og gjør et søk på internett om hvordan han kan ødelegge for sine medspillere. Han finner et program hvor han skriver inn IPen (spillerens «adresse» på internett) til medspillerne (dette er som regel mulig å finne ganske enkelt). Programmet er laget slik at det raskt og effektivt sender store mengder trafikk mot medspillerne, noe som resulterer i at deres internettforbindelse blir treg og til slutt stopper. Ola har altså oppnådd det han ønsket, og medspillerne som har blitt utsatt for angrepet kan oppleve at internettleverandøren midlertidig stenger forbindelsen helt.

Vi kaller Ola for en «script kiddie» fordi han benytter verktøy andre har utviklet for å utføre sine misgjerninger. Ola trenger altså ikke å ha noe som helst kunnskap om nettverk, servere eller annet for å ødelegge for andre. All informasjon er tilgjengelig på nett.

Utpressing
Her snakker vi om store, avanserte og som regel veldig godt planlagt angrep. Målet er enkelt: Penger.

Ofrene for slike angrep er som regel store aktører som internasjonale selskaper, internettleverandører, innholdsleverandører osv. Det hele er veldig enkelt; en angriper starter et angrep som er stort nok til å garantert lamme for eksempel en internettleverandør. Samtidig som angrepet starter, og i noen tilfeller også før angrepet, blir det sendt et brev som ber om en viss sum penger, ellers vil angrepet opprettholdes på ubestemmelig tid.

Hvis angrepet faktisk lammer leverandøren mister alle abonnenter internettforbindelse, så dette er med andre ord meget kritisk. Dersom leverandøren har et robust nettverk og gode rutiner, så vil angrepet kunne håndteres innen forholdsvis kort tid (0-1 timer). Dersom de ikke har mulighet til å håndtere det vil nok mange betale kravet for å stoppe det. Her er det antageligvis en del mørketall da få vil innrømme dette.

Proton Mail er blant de selskapene som har innrømmet å ha betalt for å få stoppet angrepet, men som opplevde at angrepene bare fortsatte.

proisp blogg ddos protonmail

I del 2 kan du lese om hva som egentlig foregår når et DDoS angrep skjer.

Kilder:
Threat Post «ProtonMail Back Online Following Six-Day DDoS Attack»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Share This